Norwegian York Tarts
... the only York City web site you really need!

fredag, september 29, 2006
  Matchpreview: Oxford United v York City
Så er endelig tiden inne for å måle krefter med topplaget i Conference, Oxford United. The Mighty Minstermen tar lørdag formiddag turen sør til universitetsbyen Oxford. Byen har ca 150.000 innbyggere altså ca 35.000 færre enn York. Oxford har fått tilnavnet "byen med de drømmende spirene" på grunn av sin spesielle arkitektur der spirene fra de utallige universitetene rager mot himmelen. Byen vrimler av turister om sommeren og studenter resten av året. Den ikke ukjente elven Themsen renner gjennom byen, og den blir flittig benyttet til ro-konkurranser i studentmiljøet. Vi i York Tarts anbefaler sterkt den halvveis bortgjemte puben Turf Tavern like ved Radcliff Camera og Bridge of Sighs. Mye fint å se på her. Byen har to klubber; Oxford City og Oxford United. Oxford United er den desidert største av disse og har lang fartstid i ligasystemet. De spilte faktisk i den øverste divisjonen for knappe 20 pår siden. Profiler på den tiden var blant annet John Aldridge. Den gang spilte klubben på gammeldagse Manor Ground. I dag har klubben flyttet litt ut av sentrum og spiller kampene sine på nye Kassam Stadium som har en tilskuerkapasitet på 12.500. Det merkligste med denne stadionen er at den ikke har tribune bak det ene målet. Men, hva i helvete skal dem med ennå en tribune når de ikke klarer å fylle opp halvparten av de andre?:) Oxford United går under kallenavnet the U's. U'en står selvfølgelig for Universitet og ikke United. Vi synes det er rimelig teit og rivalen Cambridge United samt Colchester United benytter også dette kallenavnet. Manageren til klubben er managerlegenden Jim Smith, som vel ikke trenger en nærmere presentasjon. Han er sikkert etterforsket av fotballforbundet i foorbindelse med korrupsjonssaken som rulles opp da han i en periode for et par år siden var assistent under Harry Redknapp. Dagens Oxford-lag er uten tvil det sterkeste laget i Conference, i alle fall på papiret. Vi kan nevne i fleng: Rufus Brevett, Barry Quinn, Steve Basham og Andrew Burgess. Laget har også innfridd favorittstempelet de hadde etter fjorårets nedrykk, og topper ligaen med klar margin med 9 seiere og 2 uavgjorte kamper. Vi tror dette fort kan bli litt for tøft for våre tapre gutter. Men som sagt tidligere, har vi puttet store penger på at Donaldson blir første målscorer.
Vårt tips: Oxford United v York City 3- 1.
 
tirsdag, september 26, 2006
  Nyhet: Månedens spillerportrett !
Norwegian York Tarts starter opp med en ny tradisjon. Hver måned fremover vil en utvalgt spiller fra the Mighty Minstermen bli esksklusivt intervjuet av oss. Referatet vil kun bli publisert på denne siden. Førstemann ut er vår brilliante midtbanebøg Steve Bowey. Send dine spørsmål til lor@hbb.as eller legg dem inn som comments under denne tråden. Frist 29/09/06

For our english readers:
Norwegian York Tarts are starting up a new tradition. Every month from now on, a chosen player from the Mighty Minstermen will be exclusive interviewed by us. The result will only be published on this website. The first player out is our brillliant midfielder Steve Bowey. Send your questions to
lor@hbb.as or just post them as comments to this thread. Deadline 29/09/06
 
mandag, september 25, 2006
  Kamprapport: York City - Soutport 2-2
Det var knyttet stor forventning til denne kampen mot klubben som holder til utenfor Liverpool. Det var mange busser som ankom KitKat Cresent denne varme og slofylte lørdagen. Men mange av pensjonistene i rullator hadde ikke billett, så de fikk ikke sett kampen. Ikke hørte de heller. Så rett og slett om bomtur på blant annet mannen på bildet til venstre. Stadion var imidlertidig ikke full, men York sitt styre ser seg for gode til å samle en gjeng pensjonister på sine kamper. Særlig etter siste hjemmekamp der det ble masseslagsmål.
Noen kjente fjes var der dog, Dalglish, Whelan og Hansen hadde tatt turen for å se sitt gamle lag spille. De kom rett fra Anfield der Liverpool tidligere hadde storspilt. De var ikke akkurat edru, så en hørte stadig kommentarer fra disse underveis. ”Donaldson, where are your nephew`s Ole, Dole and Doffen?”
Snart enteret laget med de stygge orange draktene banen. Stortalentet Tony Gray var mannen de fleste jublet for under nasjonalsangene. Spilleren er i søkelyset til PL-klubben Newcastle, og mange tror Gray vil bli den nye Amoebi. Dog han er ikke svart, diger, tykk, treig og kan score mål!
Peat var igjen på banen etter 2 kamper på benken. Til stor jubel for hans fanklubb og resten av tribunen. Floyd hadde ikke blitt benket, men tatt over plassen til McGurk som ble skadet i forrige kamp. En stor svakhet for York spillerne. Dette så fort Soutport spillerne, og rett ifra avspark spilte de seg gjennom en særdeles uplassert Floyd i midtforsvaret. Evans hadde ingen mulighet alene mot Gray, som enkelt trillet inn 1-0. Etter 49 sekunder. Det ble helt stille på tribunen før de imidlertidig begynte å pipe ut Floyd. En mareritt åpning for York.
Tempoet i kampen ble forykende i denne kampen. Sjansene florerte, og Donaldson burde ha puttet minst 2 mål før det var godt ett kvarter. Men dette så ut til å være kvelden da alt gikk galt. Men så i det 21. minutt fikk homofoben Farrell ladet skuddfoten og enkelt trillet den ned i hørnet. 1-1. Stemningen kom seg fort på stadion. Nå presset York på som bare det. Når kommer det andre. Men etter den imponerende starten på sesongen av Donaldson, så har skuddfoten sviktet. Han klarer ikke å omsette sjanser i mål, og som Drillo sier: ”det er mål som teller”. Som det så ofte går når ett lag presser, så kontrer det andre inn ett mål. Akkurat dette skjedde. Soutport gikk rett ifra en corner, og med 2 mot Floyd så sa det seg selv at det måtte bli mål. Ett elendig forsøk på sklitakling endte med at begge knottene satt i leggene på assistent manager Mike Marsh. 1-2 var resultet. Hvor urettferdig kan fotballen være? De kvisete ungguttene leder 2-1. Bowey-boy spilte en elendig første omgang. Grunnen, som han sa i pausen, ”ar at han ikke klarte å tenke på seksuelle scener under kampen slik han pleier. Motstanderne var rett og slett for stygge sa han. Og det sier det meste, for jeg har som motto: så lenge de står og pisser og sitter og driter, så pleier jeg å ta dem”. Der tok han grundig feil sa homofoben Farrel, og lo!
2. omgang startet som den 1. hadde sluttet. York presset på for utligning. Convery entret banen for McMahon og dette satte mer fart i laget. Men det skulle gå helt til det 77 minutt, da en kvisete ungutt kalt Hoolickin ofret seg og sine kviser da han skled inn ett mål. I eget mål. 2-2. Fra intet kom dette. Donaldson gjorde en bra jobb. Kanskje dette som skulle til for at det vil løsne igjen. Neste kamp vil vise dette, men vi i York styret har satt store summer på han som 1. målscorer i neste kamp mot Oxford. Kampen ebbet ut i uavgjort. Rett og slett ett ran.

Laget: Evans - Craddock – Parslow – Peat -Floyd ; Bowey-Boy – Bishop (Panther) – McMahon (Convery - Woolford; Farrell - Donaldson.


Man of the match: Nathan Peat
 
fredag, september 22, 2006
  Matchpreview: York City v Southport
I morgen kommer Southport på besøk til KitKat for å måle krefter med våre gutter. Southport som ligger rett nord for Liverpool er en hyggelig by beliggenheten tatt i betraktning, med 93.000 innbyggere. Går du rundt i sentrum finner du fort ut at byen er full av gamle pensjonister som snegler seg rund med sine rullatorer på jakt etter billige matvarer. Hele 40% av byens innbyggere er nemlig over 55 år gamle. Noe som da overrasker enda mer, er at over 55% av byens innbyggere er å regne som middelsklasseborgere eller høyere, så skatteinntekter har byen derfor nok av. Byen var før et populært bosted for blaserte fotballproffer. Åttitallsheltene for Liverpool FC med Kenny Dalglish, Ronnie Whelan, Alan Hansen og Jim Beglin i spissen, bodde alle her. Byen er også kjent for å ha Englands lengste pier, på land vel å merke. Byens footballag Southport FC, stiller i fæle orange drakter og går under kallenavnet the Sandgrounders. Det ryktes at opphavet til kallenavnet kommer fra hjemmebanen. Laget spiller nemlig på en forbåst stadion med navn Haig Avenue (kapasitet ca 6.000 tilskuere) som til stadighet ser ut som en sandkasse etter at store sandmender blåser inn fra strandlinjen like ved. Klubbens manager heter Paul Cook og har en imponerende ligakarriere bak seg med over 700 kamper for 11 forskjellige klubber. Assistenten hans er imidlertid enda mer kjent; nemlig den gamle West Ham- og Liverpoolstjernen Mike Marsh. Laget består stort sett av mislykkede og kvisete ungutter som aldri klarte å komme seg gjennom Liverpool sitt akademi (ganske utolig i og med at til og med Neil Mellor klarte dette). Southport var helt fra 1921-1978 en ligaklubb, men etter nedrykket for snart 30 år siden har de ikke klart å hevde seg blant de beste lagene i Conference. Fjorårets sesong var en kamp om å overleve i toppdivisjonen, noe de akkurat klarte. I år gikk de over fra å være halvamatører til fulltidsproffer. Dette førte til en masseutskiftning i spillertroppen da flere av fjorårets spillere ikke ønske dette. Vi tippet før sesongen Southport på en 21.plass. Pr dags dato ligger de som nr.19 med 9 poeng. Vi tror at det er klasseforskjell på lagene og at the Mighty Minstermen tar en enkel hjemmeseier, med eller uten Peat.
Vårt tips: York City v Southport 2- 0
 
  Kamprapport: Woking - York City 1- 2
Kingfield Stadium var fullstappet denne kjølige lørdagsaftenen. De 90 000 innbyggerne i byen Surrey, hadde heist flagget på halv stang slik de pleier på på kampdager. Grunnen til dette skal visstnok være en sær overtro om at laget vil tape hvis de ikke gjør det. Det merkelige dog er jo at de så å si aldri vinner……….så budskapet er: ikke flytt til Surrey, det gjør deg sprø! På bildet til venstre ser du faktisk at en gårdeier har hengt opp et rådyr i flaggstanga. Han fant tydligvis ikke flagget sitt i tide før kampstart.
York har avspark i kampen, og setter umiddelbart press på Woking laget. Nok engang blir Peat benket pga til fordel for uvenn og rasistiske stebror Anthony Loyd. Peat sine trofast tilskuere peip nok engang Floyd av banen, samt prøvde å kaste medbrakte ”coctail-bombs” på Floyd. Dette endte imidlertidig i at dommeren mente at Donaldson provoserte ny-nazistene, så han fikk gult kort for rasisme. Snakk om dobbeltmoral.
Men med en opplagt Woolford på kanten produserte høyresiden en rekke halvsjanser. Virket tydelig at selvtilliten var tilbake i York-laget etter siste kamp. Laget briljerte med lekre en-touch-pasninger, veggspill, overlapper og lekre enkeltprestasjoner. Men det ville seg ikke innenfor 16-meteren. En meget opplagt Karim El-Salahi stoppet det York spillerne hadde å by på. Ikke før i det 28 minutt fikk de sin første skikkelige sjanse. Denne satte Woolford utagbart bak en rystet Shwan Jalal. Han fikk ballen på hjørnet av 16-metern av Bowey-Boy. Dro seg lekkert fri med en tunnel på Bunce på venstrebacken. Ballen føyk så som en prosjektil opp i det lengst hjørnet. Ballen satt klistret i krysset. Herlig scoring av nyervervelsen Woolford. Dette førte til ett enormt York press de neste minuttene. Woolford var meget aktiv på kanten, og sammen med Bowey-Boy banens desiderte ener. I det 41. minutt fikk vi corner. En bra innoverskrudd corner av Donaldson ble stusset videre av McGurk og på bakerste ventet ingen andre en Woolford som enkelt kunne nikke inn sitt andre mål for dagen. 2-0. Effektiv fotball på høyeste nivå.
I pausen kunne York spillerne høre en febrilsk Cockerill, eller hanekyllingen, skrike det han var god for. Han kunne ikke skjønne lagets elendige innsats, og satte straks sine 2 sønner i oppvarming. Like før kampstart fikk han imidlertidig beskjed om fra 4. dommeren at ingen av sønnene hans stod oppført på dommerkortet. Hanekyllingen så rødt, og eksploderte. Ikke bokstavelig, men ikke mye om å gjøre.
Kanskje fikk Woking en vitamininnsprøyting av dette, for i hvert fall kom laget seg framover på banen og tok over deler av spillet. En meget god McGurk og Parslow i midtforsvaret stoppet det meste de hadde å by på. Evans ble aldri stilt på noen skikkelig prøve denne dagen, men måtte imidlertidig kapitulere i det 54. minutt da Nurse headet inn en frispark fra mannen med det store afrohåret, El-Sahali.
Tempoet falt så fra dårlig til elendig, og resten av kampen ble en parademarsj for våre gutter. En grei arbeidseier for våre gutter, som beviste at de hører hjemme i toppen. Peat kom aldri på banen i denne kampen, men skal ifølge kilder være særdeles god på trening. Så muligheten for å få igjen plassen er ikke langt rundt hjørnet, Han ble sitert i the Times: "jeg skal spille meg tilbake på laget, og det skal ikke gå på bekostning av ræva mi, som visse andre gjør"….dette ble sendt rett ut som en advarsel til Floyd, den rævkjørte stebroren til Peat. Vi syntes imidlertidig at Peat viser en enorm moral i denne saken, og blir nok engang BB.


Laget: Evans - Craddock – Parslow – McGurk (Dudgeon) - Loyd ; Bowey-Boy – Bishop - McMahon - Woolford; Farrell (Convery) - Donaldson.

Man of the match: Nathan Peat
 
  Matchpreview: Woking v York City
Etter trepoengeren i krigen hjemme mot Kidderminister sist, er det et optimistisk York City-lag som setter seg på bussen ned til bortekampen i Woking. Byen Woking ligger i grevskapet Surrey kun et par, tre mil vest for London. Byen har drøye 90.000 innbyggere og fungerer nærmest som en soveby for dagpendlere til London. Den mest kjente innbyggeren som byen har fostret er kjendiskokkinen Deila Smith, nå også styreformann i Norwich City hvor hun stadig er ute i media og driter seg ut. Woking er mer kjent for rugby enn fotball, men byen huser likevel et brukbart fotballag. Woking har spilt i den øverste Conference-divisjonen i 15 sesonger nå, noe som er ganske oppsiktsvekkende. Klubben blir kalt the Cards eller the Cardinals, noe som rett og slett kommer av at halve drakten er kardinal-rød. Den andre halvdelen er forøvrig hvit og de spiller i sorte stuttbukser. Klubbens manager heter Glenn Cockerill (oversatt til norsk: Hanekyllingen Glenn) som på 80-tallet briljerte på Southamptons midtbane. Av spillere kan vi nevne managerens sønner Liam og Sam Cockerill. De er begge helt talentløse midtbanespillere, men så lenge de er managerens sønner så blir det mye spilletid. Lagets beste spiller er også en midtbanespiller. Vedkommende har faktisk vunnet både Fa-cupen, ligacupen og cupvinnercupen. Noen som husker en lovende unggutt som het Ian Selley som snublet rundt på Arsenal sin midtbane for noen år siden? Han er heldigvis uaktuell pga skade i oppgjøret mot the Mighty Minstermen. Vi tippet før sesongstart Woking på en 12.plass i årets sesong og for øyeblikket ligger de litt over midten av tabellen med følgende statistikk (4-3-2) og de er nå ubeseiret på 5 kamper. Vi tror imidlertid denne rekken ryker når Peat & co entrer Kingfield Stadium. Woolford er etter ryktene å dømme i storform og kan bli tungen på vektskålen.
Vårt tips: Woking v York City 1- 2

 
torsdag, september 21, 2006
  Kamprapport: York City - Kidderminster Harriers 1-0
Lørdag 16. september vil komme til å bli en dag 2181 tilskuerene på KitKat Cresent aldri kommer til å glemme. Sola skinte, fuglene kvitret, uteliggerne røyka strå, muslimene skaut etter hverandre og York-spillerne skulle slå tilbake etter 2 strake tap. Soperne fra Kidderminster ble aldri noen målestokk for vårt lag, som endelig hadde bøgen Bowey-Boy på banen igjen. Dagens store overraskelse var at stjernespiller Peat ble benket, etter at hans uvenn og rasistiske stebror – Anthony Loyd hadde solgt ræva si til vår nye saftblander. Dette skapte til tider stor irritasjon fra hans egen fanklubb på tribunen, som for øvrig er en gjeng karer iført tyskernes favorittantrekk fra 2. verdenskrig, og Hitler-bart! Kampen kom så i gang, og manager Billy McEwan hadde ikke gjort mer en 5 forandringer siden forrige storkamp. Ett nervøst York tok umiddelbar styring på kampen, og anført av hærfører Bowey-Boy produserte de en del havlsjanser den første halvdelen av omgangen. Kampens store høydepunkt kom like før pause. Storhomsen Bowey-Boy spilte trekant med Loyd. Det rare er at Bowey-Boy låste og sperret Loyd inne i kjelleren sin i 4 år. Det ble derfor knyttet stor spenning til gjenforeningen mellom disse etter at Bowey-Boy kom til klubben i sommer. Loyd uttalte imidlertidig at takket var Bowey-Boy, så visste han hvilket skap han hørte hjemme i. Så de er venner og partnere i dag! Men etter at ballen kom tilbake til Bowey-Boy, dro han en 5-dobbel overstegsfinte. Midtbanen til Kidderminster vart alle borte i den samme finten. Ryktene sier at de ble skremt av Bowey-Boys teknikk, andre skal ha det til at de så hans enorme baller. Ikke vet jeg! Har ikke sett de. Han fortsatte imidlertidig framover, spilte så ut til Woolford, som igjen herjet vilt på kanten. Denne unge spissen har en stor framtid i fotballen, og løp fra det som var av motstandere. Ha tok ett ”Ivar-Hoff”-innlegg med feil bein, ballen skrudde utover i feltet. Inne der vanket det flere York spillere. Men av dem, Donaldson, så an ballen, tok fart fra straffemerket og løp mot 16-meteren der ballen vill lande. Han kastet seg rundt i ett enormt hopp hvorhan vred kroppen og brassesparket var som tatt rett utifra Flo-familien. Han bommet imidlertidig på ballen, men ballen traff ham i hodet på vei ned. Og jaggu hadde ikke Gud på seg York drakt i dette øyeblikk, for ballen gikk rett i krysset. En fantastisk heading ble det til. 1-0. En utrolig opplevelse. Publikum, lagkamerater, alle hans søskenbarn (44 stk) , Peat (som har anlagt Hitlerbart) stormet banen i ellevill jubel. De kastet seg om hans hals. Immegrasjonspolitiet trodde med engang at det var terrorister som stormet banen, 44 stk, så de stormet banen med kølle og klubber. Det endte med en ellevill slosskamp til publikums store begeistring. Det endte med hvit seier, og Peat var storfornøyd med egen innsats. Han tok faktisk 19 av dem alene. Filmen American History X vil aldri bli den same igjen. Etter at presten og begravelsesbyrået hadde bedt og målt kister, så fortsatte dommeren med 2. omgang. Denne ble relativt kjedelig, og ingen store målsjanser til noen av lagene. York manglet sin leder og store profil, som måtte i avhør. Men Peat slapp selvfølgelig ut igjen, og pga hans enorme styrke og mot – uten tvil banens beste uten å ha spilt!

Laget: Evans - Craddock – Parslow - McGurk - Loyd ; Bowey-Boy – Bishop - McMahon - Woolford; Farrell (Convery) - Donaldson.


Man of the match: Nathan Peat
 
  Matchpreview: York City - Kidderminister Harriers
Etter to strake og forsmedlige tap er the Mighty Minstermen fast bestemt på å reise kjerringa mot et formsvakt Kidderminster Harriers. Kidderminister er en trivelig liten by med ca 55.000 innbyggere i grevskapet Worcester, bare noen få mil vest for Birmingham. Byen som ligger vakkert plassert ved elven The Stour, går under navnet "Kiddy" på folkemunne og er et populært handelssentrum for tilreisende på grunn av sitt gode utvalg av små detaljhandlere. Byens stolthet er fotballklubben Kidderminster Harriers som desverre måtte se seg degradert til Conference League-fotball etter nedrykket i 2005. The Harriers som laget kalles spiller sine kamper på Aggborough Stadium, en moderne liten sak med plass til 6.293 tilskuere. Klubbens manager er ikke ukjente Mark Yates som hadde stor suksess som Birmingham-spiller i sin aktive karriere. Av kjente spillere kan vi nevne den gamle Blackburn-backen Jeff Kenna samt ex-Leicester og Wolves-spissen Dean Sturridge. Spissveteranen Bob Taylor (39 år) mest kjent fra sin tid i WBA og Bolton er også i klubben. I fjor endte the Harriers på en meget skuffende 15.plass i debutsesongen på dette nivået. Vi i Norwegian York Tarts mener laget ikke er tilstrekkelig forsterket før denne sesongen, og tippet før seriestart laget på en 18.plass. Sesonginnledningen har heller ikke tydet på at de kan forvente noe bedre (1-3-4 og 6 poeng). Dette er en fin mulighet for våre tapre gutter, til å finne tilbake til seiersformen. Det er ventet at manager Billy McEwan gjør store endringer på laget som har tapt to kamper på rappen. Og med både keeper Evans og Bowey-boy tilbake etter henholdsvis karantene og forvaring bør dette bety 3 viktige poeng til the Mighty Minstermen.
Vårt tips: York City v Kidderminster Harriers 1- 0
 
onsdag, september 20, 2006
  Kamprapport: York City - Morecambe 2-3
2233 tilskuere hadde funnet veien til KitKat Cresent dagen etter den fatale 11. september datoen. Første omgangen var en katastrofe for våre unge gutter. De ble tatt hardt bakfra på sengen av ett offensivt og hardtarbeidende lag fra Lancashire. De hadde en meget dyktig spiss i Michael Twiss, som for øvrig scoret lagets første mål ut fra intet. De ble spekulert i avisen om at denne kampen hadde blitt fikset på. Dommeren hadde satset store summer på Morecambe før kampstart. Det så for øvrig ikke verre ut. Saftblanderen til York er også under gransking, pga. saften han gav til spillerne. De spilte regelrett i møkk der en stund, da York spillerne dreit regelrett på seg. Dette utnyttet Morecambe, og Garry Thompson (faktisk kamerat av svogeren til nevøen av Phil Thompson). Han fikk ballen på 16 meter, dro en Cryuff-finte, og dro av Peat som faktisk skled i sin egen skit. 2-0 var ett faktum!I pausen fikk York spillerne Solo og hveteboller(uten rosiner), og dette gjorde susen. De startet en fantastisk ”snu-operasjon”, og presset Morecambe så å si helt oppe ved sitt eget mål. Dette ga umiddelbart resultat. Nyervervelsen Woolford, dro seg nydelig rundt på kanten, fintet faktisk Chris Blackburn (som for øvrig ikke er Blackburn supporter) langt opp i York svingen. Og tro meg, det var ikke ett vakkert syn når elleville Hooligans kastet seg over denne stakkaren fra Lancashire. Men drit i ham, 2-1 var nå ett faktum. York sin ”skipper” Panther, ble mer og mer synlig utover i kampen. Han storspilte i 2. omgang, og var hjernen bak det meste som skjedde. Ingen skjønte blåbæret da han måtte ut i det 53. minutt. Noen sier at saftblanderen hadde ett ord med i spillet. Jeg vet rett og slett ikke. Anthony Loyd, som kom inn for stjernespiller Peat ved pause, spilte faktisk skjorta av Morecambe-spillerne. Til stor jubel for Bowey-boy, som var suspendert. Han tok bilder av de nakne og svette mannfolka. Loyd ble i det 74. minutt grisetaklet bakfra. STRAFFE. Donaldson, som ikke er i slekt med Ole, Dole and Doffen, scoret sikkert fra straffemerket. 2-2. Stemningen på stadion var eventyrlig. Det ble sunget drikkesanger, kampsanger, folk masjerte på rad og rekke med ei hånd hevet i været. De hyllet sine spillere på en måte som får tyskerne fra 2. verdenskrig til å savne krigen. Men ikke før jubelen, hadde stoppet, kontrer Morecambe sjokkerende inn ett mål. 3-2. Twiss var igjen frampå og sørget for det avgjørende målet. En fantastisk enkeltmannsprestasjon av spilleren som mange spår til å bli den nye Marlon King. For en ære. Resten av kampen presset York på for å klare ett poeng, men måtte skuffende bite i den sure og møkkete gressmatta – årets første hjemmetap var ett faktum. Vi hyller derimot 2. omgangen, som Sven Gøran Erikson bekrefter var årsbeste av guttene. Sven Gøran og Ludvig Nessa som forøvrig var kveldens maskot, fikk æren av å plukke opp York-spillernes avføring etter matchen (se bilde). Vi i ledelsen hadde for øvrig satses store summer på ett 3-2 tap, og bankkontoene våres har 100-dobblet seg!

Laget: Evans - Craddock – Parslow – McGurk (Dudgeon) - Loyd ; Bowey-Boy – Bishop - McMahon - Woolford; Farrell (Convery) - Donaldson.

Man of the match: Nathan Peat
 
  Matchpreview: York City - Morecambe
Det er duket for toppoppgjør på KitKat Cresent når selveste Morecambe kommer på besøk. Byen Morcambe har ca 45.000 innbyggere og ligger i grevskapet Lancashire ytterst ut mot irskesjøen. Morecambe ligger kun 4 mil nord for feriebyen Blackpool, men i motsetning til Blackpool´s lange sandstrender består kystlinjen ved Morecambe av kvikksand. Byen var i nyhetsbildet i fjor da flere kinesere omkom, da de var ute og plukket skjell og lignende, under lavvann på Morecambe Beach. Når tidevannet kom inn fant de raskt ut at dette ikke var noe særlig å lurt. Så dersom du får tilbud om å dra på badeferie til Morcambe, tenk deg godt om. Byen er heller ingen arkitektonisk perle og ble i 2003 kåret til England's tredje verste by å bo i. Men et dugenes fotballag har byen i hvert fall. Morecambe FC går under kallenavnet "The Shrimps". Litt sært egentlig å kalle seg selv Rekene, du skremmer ikke akkurat vettet av motstanderne med et slikt kallenavn. Laget spiller på Christie Park, en god gammeldags stadion som kan huse opptil 6.200 tilskuere. Manager for klubben er den gamle nord-irske Manchester United-spilleren Sammy McIlroy. Klubben har ingen store spillerprofiler men spissen Michael Twiss er en målfarlig herremann. Etter flere gode sesonger hvor klubben har kjempet helt i toppen, har de i år satt mål av seg å rykke opp til the Football League. Vi i Norwegian York Tarts tippet før sesongen laget på en oppsiktvekkende andreplass. Seriestarten har vært litt under pari og laget ble knust av suverene Oxford United forrige helg (0-3). Vi frykter at rekene kommer grusomt tilbake og påfører the Mighty Minstermen årets første hjemmetap.

Vårt tips: York City v Morecambe 2- 3
 
  Kamprapport: Crawley Town -York City 3-0

Ett fullspekket Broadfield Stadium sørget for at våre karer fort kom seg ned på bakken igjen etter en imponerende seriestart. Vet ikke om dette skyldtes ”opprykksfeste” til Steve-boy, eller at de rett og slett ikke hadde dagen. Men en ting er sikkert, Crawley- spillerene var dødelig effektive. Allerede i det første minuttet ble Evans satt på prøve av en meget dyktig Jake Edwards. Men Evans hadde ett tigersprang uten like, som selv Frode Grodås skulle sliti med den dag i dag!
Men i det 23. minutt ble nevnte Edwards spilt fri av playmakeren Bulman. Pasningen var høy, hard og med akkurat passe skru. Den så langt strålende Evans feilberegnet sin utboksning, og måka rett og slett Edwards rett ned. STRAFFE blåste den ellers så håpløse Dr. Sheldrake. Og ikke nok med det. Rødt kort til Evans. Unge Aaron Reid ble kastet utpå. Edwards, med knekt nese (se bilde over), tok selv straffen og satte den sikkert midt i mål.
Med en mann mer på banen fossa Crawley-spillerne framover, og produserte ett par-tre halvsjanser. I pausen så fikk York spillerne virkelig høre det, og dette ga nok gutta en puff i baken. For i 2. omgang overkjørte York sine motstandere fullstendig. Peat, som for øvrig hadde en stor dag på backen, var 3 ganger alene med vår keeper. Det var det nærmest han var motsanderens banehalvdel i denne kampen.
Farrell og Donaldson hadde en stor målsjanse hver, men værgudene var tydeligvis ikke York supportere i denne kampen. Mot spillets gang, så kontret femiklædden Dannie Bulman inn 2-0 i det 59. minutt. Og nesten rett fra avspark, så satt det jaggu 3-0. Lee Blackburn, som for øvrig ikke er Blackburn supporter, stupheadet inn målet etter ett innkast av Peat som var ment til Reid.
Etter dette ble tempoet dratt ned av feige Crawley spillere, og de gikk faktisk de siste 30 minuttene av kampen.
Dommeren blåsate av, og årets største tap var ett faktum!

Laget: Evans (Reid); Craddock – Dungeon (Parslow) - McGurk - Peat ; Convery - Bishop (McMahon) - Panther - Woolford; Farrell (Greenwood) - Donaldson.
Man of the match: Nathan Peat
 
lørdag, september 09, 2006
  Matchpreview: Crawley Town -York City

I ettermiddag inntar the Mighty Minstermen den gamle og historiske byen Crawley i West Sussex. Byen har ca 100.000 innbyggere og ligger ikke langt fra Gatwick flyplass sør for London. Byen har fostret noen kjente innbyggere, deriblant Gareth Southgate samt medlemmene i bandet the Cure. I dag fremstår byen som både populær og velstående. Det kan man imidlertid ikke si om byens fotballklubb, Crawley Town. De er skakkjørte økonomisk og måtte i sommer gå 'into administration' som det heter. Dette medførte at Crawley måtte starte sesongen med 10 minuspoeng. Klubben skylder pr dags dato ca £1M på kortidslån og hvis ikke dette beløpet er skaffet til veie innen neste uke må formannen Awzar Majeed selge sin blokkleilighet. Supportere har idag kjøpt opp ca 25% av klubben, men veien til å overleve økonomisk er fortsatt lang. Laget spiller på Broadfield Stadium, en sjarmerende liten bane som kan huse ca 5.000 tilskuere. Klubbens kallenavn er 'The Red Devils' som også en ubetydelig klubb fra Stretford i Lancashire også kaller seg. Klubbens manager er ikke ukjente John Hollins, som er tidligere landslagsspiller med karriere bak seg som både spiller og trener i Chelsea. Av spillere verdt å nevne er....egentlig ingen. De røde djevlene startet sesongen med å kjempe til seg 3 overraskende seiere. På de tre seneste kampene har det imidlertid kun blitt ett poeng. Nå sist tapte de 0-2 hjemme mot Nortwhich Victoria og mye tyder på at luften allerede har begynt å gå ut av ballongen. Det vil si at klubben ligger på sisteplass med 0 poeng før matchen mot York City. Hos the maighty minstermen er fortsatt Bowey-boy uaktuell da han fortsatt sitter i forvaring. Mest trolig starter nyinnkjøpte Martyn Woolford på høyrekanten etter at han overbeviste når han kom inn som innbytter sist. Vi i Norwegian York Tarts tippet også Crawley på jumboplassen i årets sesong og vi tror at våre gutter feier over de konkurstruede vertene.

Vårt tips: Crawley Town v York City 0- 3 (Donaldson, Farrell og Woolford)
 
søndag, september 03, 2006
  Kjempesigning !
Vinneren på transfermarkede denne sommeren ble uten tvil York City. Rett før deadline torsdag kveld fikk manager Billy McEwan endelig napp på storfisken. Selveste Martyn Woolford fra Frickley Athletic signerte for the Mighty Minstermen. Venstrevingen som tidligere spilte for Glasshoughton FC var også jaktet av storklubber som Chelsea, Manchester United og Arsenal men valget falt altså overraskende på York City. Gratulerer alle sammen! Gratulerer også til Billy McEwan som ble kåret til månedens manager for august sammen med Oxford- og Grays-managerne. Vel unnt!
 
  Kamprapport: York City v Stafford Rangers 0- 0
2.955 tilskuere fant veien til KitKat fredags kveld for å se den spennende kampen mellom York City og nyopprykkede Stafford Rangers. Greenwood tok plassen til suspanderte Bowey. Dette var også kampen det skulle vise seg at nyinnkjøpte Woolford skulle debutere. Etter fire seiere på rappen var det et seiersikkert hjemmelag som startet kampen klart best. Stafford la seg i forsvar fra første sekund og de 145 tilreisende bortesupporterne fryktet stygge sifre. Utrolig nok klarte ikke York å overliste Dean Williams i Rangers-buret. 2. omgang ble et langt gjesp og undertegnede sovnet faktisk. Jeg våknet faktisk ikke før lenge etter at dommeren hadde blåst av kampen og alle de andre supporterne hadde forlatt stadion. Jeg plukket opp morgenavisen på vei hjem og konstaterte at kampen ebbet ut 0- 0. York avanserte dermed opp på en fin-fin andreplass på tabellen bak Oxford United.

Laget: Evans ; Craddock - Dungeon - McGurk - Peat ; Convery - Bishop (McMahon) - Panther - Greenwood (Woolford) ; Farrell (Greenwood) - Donaldson.

Man of the match: Nathan Peat
 

Norwegian York Tarts ... in celebration of every temptation in the City of York!

Current members: 49

Contact info: e-mail

Archive
mai 2006 / juni 2006 / juli 2006 / august 2006 / september 2006 / oktober 2006 / november 2006 / januar 2007 /


Powered by Blogger