mandag, oktober 23, 2006
Kamprapport: Tamworth v York City 2-2
Buss på buss med York supportere hadde ankommet Staffordshire for å se våre gutter reise kjerringa denne dystre lørdagen. Etter skuffende resultater den siste tiden så var det på tide å støtte laget og gi dem selvtilliten tilbake. Den store overraskelsen i laguttaket var at både Stamp og Goodliffe spilte fra start. De hadde kun gjennomført en trening sammen med laget. Pluss vinkvelden hos Bowey-Boy. Høstens store formspiller Peat var nok engang i startoppstillingen. Kampen startet i ett ufatterlig tregt tempo. Begge lag var ribbet av selvtillit, og folk vurderte å forlate kampen før det var spilt 5 minutter. Så ut ifra intet, eller fra Panther, som har vært horribel den siste tiden, klarte han på merkelig vis å spille igjennom Donaldson. Donald Duckson gjorde ingen feil alene med en utsultet Ghent i Tamworth-målet. 1-0. Etter 10 minutters spill. Den utsultede keeper Ghent hadde nok andre ting i minnet når Donaldson kom mot ham. Kanskje var det at Ramadan nærmet seg slutten. Endelig kunne han spise på dagtid igjen. Eller kanskje han rett og slett tenkte koffert? Tamworth- spillerne våknet brått og begynte faktisk å trille ball seg imellom. Fremdriften var ikke akkurat noe å skryte av, men kvarteret etter scoringen av Donaldson kom de seg faktisk over på motsatt banehalvdel. Og 1-1. Tidenes lengste angrep var ett faktum. De hadde ballen i ett kvarter utenom å miste den. Endelig lykktes taktikken til Mark Cooper. Han er en veldig ball-i-beina-orientert manager, og han jublet mest av alle. York med en meget opplagt Bowey-Boy på midtbanen tok tvert over styringen igjen. Og høyt press fører ofte til mål imot, men denne gangen gjorde det ikke det. En corner av Bowey-Boy ble klarert av en ellers skuffende Tom Kemp. På returen kom Peat i 120, og klinka til med slegga. Ballen hadde retning krysset og årets mål nærmet seg faktum. Men den sultende keeperen i målet fikk kastet seg i ett løvesprang av de sjeldne. Men ballen gikk i tverrlegger. Så nære………men ballen havnet hos Donaldson, som enkelt kunne trille inn 2-1. Til ellevill jubel for de fremmøtte supporterne fra York. Pausen kom, og i 2. omgang skjedde det noe sprøtt. En muslim i heliumsrus kastet klærne og løp naken over banen. Han løp som en galning rundt banen med en harding. På baken hadde han tusjet ”I am gay, and I am proud of it”. Farrell så rødt, mens Bowey-boy var skuffet over mannens utstyr. En formsterk Peat ville ikke la seg provosere, men til slutt måtte han bare. Han tok løpefart og kastet seg opp i lufta med begge beina, og traff muslimen med strake føtter midt i brystkassen. En fantastisk takling som muligens ville gitt rødt kort om det hadde skjedd i en kamp. Kampen kom i gang igjen, og York ble presset bakover. Nok en gang sviktet midtbanen kollektivt, og resulterte mye jobb for forsvaret. Men en meget opplagt Goodliffe stoppet det meste Tamworth hadde å by på. Men med Loyd i forsvarsrekken så måtte jo det solide forsvarsspillet engang ta slutt. Han ble regelrett utspilt da Matthew Williams dro tunnel på ham og enkelt skrudde inn sitt andre for dagen. Vakker scoring av stortalentet Williams, som for øvrig er stebror til Robin.
2-2 var ett faktum. Effektivitet av høy klasse. Kampen ebbet ut uten de store sjansene. Woolfy kom nok engang ikke utpå banen, og han er nok mannen som hadde avgjort dette i vår favør. La oss inderlig håpe McEwan har vett i hodet og lar Woolfy starte neste kamp. Stamp hadde en grei match på midtbanen i denne kampen. Kan vise seg å bli en bra forsterkning utover høsten. Donaldson imponerte med 2 scoringer. Med flere Leeds spioner på tribunen, så ble i hvert fall ikke interessen mindre etter 2 mål. Men vi tror vår mørkeste spiller vil forbli rød, og ikke ønsker å kle seg i hvitt.
Man of the match: Nathan Peat
Laget: Laget: Evans, Lloyd, Parslow, Goodliffe (Foster 87), Peat, Stamp, Bishop, Panther, Bowey-boy, Farrell, Donaldson.
¶ 3:52 PM 
Buss på buss med York supportere hadde ankommet Staffordshire for å se våre gutter reise kjerringa denne dystre lørdagen. Etter skuffende resultater den siste tiden så var det på tide å støtte laget og gi dem selvtilliten tilbake. Den store overraskelsen i laguttaket var at både Stamp og Goodliffe spilte fra start. De hadde kun gjennomført en trening sammen med laget. Pluss vinkvelden hos Bowey-Boy. Høstens store formspiller Peat var nok engang i startoppstillingen. Kampen startet i ett ufatterlig tregt tempo. Begge lag var ribbet av selvtillit, og folk vurderte å forlate kampen før det var spilt 5 minutter. Så ut ifra intet, eller fra Panther, som har vært horribel den siste tiden, klarte han på merkelig vis å spille igjennom Donaldson. Donald Duckson gjorde ingen feil alene med en utsultet Ghent i Tamworth-målet. 1-0. Etter 10 minutters spill. Den utsultede keeper Ghent hadde nok andre ting i minnet når Donaldson kom mot ham. Kanskje var det at Ramadan nærmet seg slutten. Endelig kunne han spise på dagtid igjen. Eller kanskje han rett og slett tenkte koffert? Tamworth- spillerne våknet brått og begynte faktisk å trille ball seg imellom. Fremdriften var ikke akkurat noe å skryte av, men kvarteret etter scoringen av Donaldson kom de seg faktisk over på motsatt banehalvdel. Og 1-1. Tidenes lengste angrep var ett faktum. De hadde ballen i ett kvarter utenom å miste den. Endelig lykktes taktikken til Mark Cooper. Han er en veldig ball-i-beina-orientert manager, og han jublet mest av alle. York med en meget opplagt Bowey-Boy på midtbanen tok tvert over styringen igjen. Og høyt press fører ofte til mål imot, men denne gangen gjorde det ikke det. En corner av Bowey-Boy ble klarert av en ellers skuffende Tom Kemp. På returen kom Peat i 120, og klinka til med slegga. Ballen hadde retning krysset og årets mål nærmet seg faktum. Men den sultende keeperen i målet fikk kastet seg i ett løvesprang av de sjeldne. Men ballen gikk i tverrlegger. Så nære………men ballen havnet hos Donaldson, som enkelt kunne trille inn 2-1. Til ellevill jubel for de fremmøtte supporterne fra York. Pausen kom, og i 2. omgang skjedde det noe sprøtt. En muslim i heliumsrus kastet klærne og løp naken over banen. Han løp som en galning rundt banen med en harding. På baken hadde han tusjet ”I am gay, and I am proud of it”. Farrell så rødt, mens Bowey-boy var skuffet over mannens utstyr. En formsterk Peat ville ikke la seg provosere, men til slutt måtte han bare. Han tok løpefart og kastet seg opp i lufta med begge beina, og traff muslimen med strake føtter midt i brystkassen. En fantastisk takling som muligens ville gitt rødt kort om det hadde skjedd i en kamp. Kampen kom i gang igjen, og York ble presset bakover. Nok en gang sviktet midtbanen kollektivt, og resulterte mye jobb for forsvaret. Men en meget opplagt Goodliffe stoppet det meste Tamworth hadde å by på. Men med Loyd i forsvarsrekken så måtte jo det solide forsvarsspillet engang ta slutt. Han ble regelrett utspilt da Matthew Williams dro tunnel på ham og enkelt skrudde inn sitt andre for dagen. Vakker scoring av stortalentet Williams, som for øvrig er stebror til Robin.2-2 var ett faktum. Effektivitet av høy klasse. Kampen ebbet ut uten de store sjansene. Woolfy kom nok engang ikke utpå banen, og han er nok mannen som hadde avgjort dette i vår favør. La oss inderlig håpe McEwan har vett i hodet og lar Woolfy starte neste kamp. Stamp hadde en grei match på midtbanen i denne kampen. Kan vise seg å bli en bra forsterkning utover høsten. Donaldson imponerte med 2 scoringer. Med flere Leeds spioner på tribunen, så ble i hvert fall ikke interessen mindre etter 2 mål. Men vi tror vår mørkeste spiller vil forbli rød, og ikke ønsker å kle seg i hvitt.
Man of the match: Nathan Peat
Laget: Laget: Evans, Lloyd, Parslow, Goodliffe (Foster 87), Peat, Stamp, Bishop, Panther, Bowey-boy, Farrell, Donaldson.
