Norwegian York Tarts
... the only York City web site you really need!

mandag, november 20, 2006
  Kamprapport: Weymouth -York City 1 - 2
Halvårets jubileumstur er overstått, og deler av oss er fremdeles I godt behold. Noen er småforkjøla, men dette må en ekte viking regne med. Ett titalls supportere tok turen over til Weymouth denne helge. Med i bagasjen hadde vi alt fra badeender til hjemmbrennt. Vi ankom badebyen på torsdag, og det tok ikke mange minuttene før vi lå og solte oss på stranden, samt badet og drakk drinker med paraplyer. Resten av torsdagen er det ingen av oss som husker. Vi våknet opp både her og der på fredagen. Jeg våknet på en solseng på stranden, og det lå 5cm nysnø oppe meg og de to tvillingsøstrene fra Weymouth. Hva de gjorde der er relativt ukjent for meg, men de takket for sist og gikk. Jeg konkluderte med at folk fra Weymouth er relativt hyggelige da de tar med seg familien på besøk og holder meg varm natten igjennom. Men fine var de definitivt ikke. Resten av fredagen foregikk for det meste på stranden og i strandbaren. Og etter tequila-stafetten klokken ett om dagen, så husker jeg ikke mer før jeg våknet på stranden igjen. Med de samme søstrene. Gud vet hva som feiler dem, men hyggelige var de. Dick Hill våknet for øvrig ute på havet denne morgenen, og etter langt om lenge fikk redningspatruljen dratt ham i land. Han lå og kava på en stor badeand. Med øl i hånda selvfølgelig. Og en ekkel blekksprut som han koste med. Som han selv sa ”jeg fant ham midtfjords”. Dette resulterte i at vi ankom the Wessex Stadium ett kvarter etter kampstart. Kun 1766 tilskuere var ankommet, men med våres 8 samt en blekksprut (de 2 siste satt vistnok i fyllearresten) så ble det totale antallet 1774. Resultatet var 0-0, og våre medsupportere supplerte opp med hva som hadde skjedd til da. Ingenting. Første omgang ebbet ut i 0-0. En sterk deffensiv innsats av våre gutter. Peat var tilbake i startoppstillingen, og det preget virkelig kampen. McGurk var også tilbake, og våre to beste spillere spilte med ”hjartet på den rata staden”. Weymouth sleit med å spille seg til sjanser. I pausen så vi noe sjokkerende. Mrs. Newgarden og mannen uten bart satt på spillerbenken til York….Hva i huleste rognbærskogen??? De satt i treningsdresser, og virket som om de var delaktig i psysio-apparatet. En sliten Panther-lad dro med seg begge to inn i dusjen. Hva som skjedde der vites ikke, men alle tre kom fornøyde ut etter pausen. Særdeles Panther, som smilte fra øret til øret. Kapteinen, som for øvrig har storspilt de siste ukene, satte umiddelbart fart på laget etter pausen. Tydeligvis noen som har visket ham noe i øret i pausen. Mannen uten bart satt og frydet seg, med noe hvitt i munnvikene, som Mrs. Newgarden med ett enkelt slikk fikk bort.
Og i det 60. minutt skjer det alle har håpet på. Panther kliner til fra 25 meter, på halv volley, og ballen fyker som en prosjektil inn i venstre kryss for keeper. FANTASTISK mål! 1-0. Utrolig, men sant. Vi leder toppkampen. Vi tilreisende supporterne hyler av begeistring. Dette er kanskje det beste målet vi har sett ever. Det blir helt stille på stadionen, unntatt 9 gærninger fra Norge samt en ekkel blekksprut som hadde blitt døpt Blekkulf. En hadde kommet seg ut fra fyllearresten siden vi andre ankom. Vi sang egenkomponerte sanger, hyla og skreik. Vi lagde rett og slett liv for alle de andre supporterne. Stemningen var tatt ut ifra en annen atmosfære.
Men gleden varte i 11 minutter. Weymouth spilte seg fri på venstrkanten, og en utspilt Craddock på backen måtte kapitulere og Ben Smith la inn ett pressist innlegg som Wayne Purse enkelt headet inn. 1-1. Hjemmpublikummet våknet og begynte å synge for full hals. Men så våknet udyret i oss, alle 10 (sistemann tilbake fra fyllearresten) sang ut det vi var gode for. Blekkulf klådde på han stakkaren som satt nedenfor oss, og befølte ham med minst sju armer. West Ham- og Liverpoolsupportere verden rundt kunne bare glemme å kalle seg verdensbeste supportere. For 10 av oss slo de 1766 andre tilskuerne så det holdt. Peat fikk frysninger på hele kroppen sa han etter kampslutt. Motiverte av dette pøset York seg fremover på banen og produserte sjanser etter sjanser. I det 81. minutt fikk vi corner. Peat gikk frem og la denne. Utoverskrudd og hardt. Goodlife stormer på i 100 m/s , og knaller til med pannebrasken. 2-1. Vi leder………herlig. Mannen uten bart løper ut på banen og omfavner Panther og de andre. Vi 9 (sistemann ble hentet av politiet etter an han rømte) hoppet og danset og sang. Blekkulf begynte å bli litt blek. Nå er ikke jeg noen professor i biologi, men jeg antar at mangel på vann var årsaken. Vi foret den med øl etter beste evne. Vi var fulle på nytelse og klubbfølelse. Blekkulf var full på alkohol. Resten av kampen ble en parademarsj for våre gutter. 3 viktige poeng i denne 6 poengskampen. Vi nærmer oss toppen. Vi er på delt 3. plass. Dette lukter det opprykk av! McEwans uttalte seg i media etter kampen, at takket være de norske supporterene og Blekkulf så ble det 3 poeng i dag. Resten av turen innebar drekking egentlig. Vi dro på fest med spillerne, og det tok helt av. Blekkulf døde senere den kvelden, og en gråtkvalt Dick Hill gikk amok og regelrett grisebanket Jan Simonsen som tilfeldigvis var den som stod nærmest. Alle 8 (minus han som ble hentet av politiet etter rømningsforsøket og Jan Simonsen som fortsatt ligger til overvåkning på det lokale sykehuset, dro på stranda for gravøl til ære for vår avdøde klissete venn med sju armer. Den ene armen amputrete nemlig Dick Hill for å ha et minne med seg hjem. Det skal også nevnes at Mrs. Newgarden og mannen uten bart ikke kom seg hjem denne gangen heller, så vi må avvente til neste referat for å finne ut mer.


Man of the match: Nathan Peat

Laget: Evans, Peat, Craddock, Goodliffe, McGurk, Woolfy, Bishop, Panther, Bowey-boy, Farrell, Donaldson (Stamp),
 
lørdag, november 18, 2006
  Matchpreview: Weymouth -York City
Scandinavian York Tarts feirer sitt 0,5-års jubiluem med å reise på kombinert fotball og badeferie denne helgen. Hva kunne passet bedre enn en helg i den vakre badebyen Weymouth når samtidig våre helter gjester byen for å spille toppkamp mot hjemmelaget Weymouth FC. Byen Weymouth ligger idyllisk plassert lengst sør i Dorset og er omgitt at kritthvite strender på alle kanter. Vi er litt usikre på temperaturen i vannet, men det spiller ingen rolle. Vi er jo vikinger tross alt. Weymouth har ca 50.000 innbyggere som stort sett ligger å plasker i vannkanten med iskalde bayere i hånden mens du gumler fish&cips fra avispapir. Dette paradiset på jorden har også et meget godt fotballag som rykket opp til National Conference League i fjor. Weymouth FC spiller sine hjemmekamper på the Wessex Stadium som tar 6.500 solbrune, eller riktigere sagt rosa-hudede, tilskuere. Klubben blir kalt the Terras og de spiller i nydlige Claret&Blue drakter. Mmmm...jeg tror faktisk jeg begynner å få litt følelser for denne herlige klubben fra Englands Riviera. Manager for klubben er Martyn Harrison som er den ukjente fetteren til den gamle Beatles-stjernen. Av spillere kan klubben skryte av.....av.....av....egentlig ingen. Men de ser jævlig gode ut i de vakre draktene sine. Før dagens match ligger the Terras pent plassert på en 3.plass, 3 poeng foran oss. Altså en sekspoenger dette. Vi får håpe at våre gutter er heltente til denne matchen slik at vi minst får med oss ett poeng hjem. Eller håper jeg egentlig det....? Har jeg rett og slett valgt feil klubb å holde med? Og hva med Mrs Newgarden og Panther-lad? Rekker de kampen? Og hvem er egentlig denne mannen uten bart som stadig dukker opp i matchreferatene?

Vårt tips: Weymouth v York City 1 - 1

- Dick Hill (the bigamist)

 
fredag, november 17, 2006
  Kamprapport: York City vs Bristol City 0-1
En fullstappet KitKat Stadium hadde store forhåpninger til denne storkampen i FA-cupen, denne hensynsløse lørdagen. Sola skinte ikke, og himmelen var særdeles grå.
Slavehistoriens største slaveselgere mønstret sitt sterkeste lag, og så på denne kampen som alt annet enn lett!
York har som de fleste supportere vet store skadeproblemer. Peat og McGurk var ikke spilleklare, og å spille kamp uten de er som å starte 3. verdenskrig uten Hitler.
Kampen kom i gang og York gikk ut i ett stort tempo. De første 20. minuttene så det ikke ut til at det var 2 divisjoner forskjell på lagene. Donaldson kom til 2 ganske så store sjanser, men storscoreren vår, som for øvrig takket nei til Leeds, hadde lauskrutt i venstrefoten denne lørdagen. Hørebeinet var for øvrig overfylt med krutt, men skuddet gikk himmelhøyt over stadion – og ballen traff faktisk supporter-puben utenfor stadion. Imponerende!
Bristol City kom seg i midlertidig de siste minuttene før pause, og en aktiv og god Showunmi skapte delvis trøbbel i våre bakre rekker. Men det ebbet ut i 0-0, og publikum storkoste seg på stadion.
2. omgang startet som den første, med en seriøs offensiv satsing av York spillerne. Bristol City sleit med å komme inn i kampen. En strålende Panther, som for øvrig skulle hevne seg på Bristol-laget, pga. at hele hans familie ble tidligere solgt som slaver, vant alle 2. ballene og herjet i god gammel stil sentralt på midtbanen. Han regelrett rævkjørte Skuse og Johnson sentralt på midtbanen for Bristol. Men så er det dette at dette ikke var ett eventyr der hvor det gode vinner, men heller en klisje`film som ”tatt av vinden”. For dette skjedde bokstavelig i det 53 minutt. Mitdstopper McCombe skulle avklare en pasning og klinte til ballen. Tydeligvis med akkurat passe krutt….for ballen føk som en prosjektil og var på vei mot sidelinjen, da ett vindkast tok fatt i ballen og den blåste faktisk seg inn mot en forbauset Evans i målet. FUCK, sa så å si hele stadion. Uten 2 personer, en ikke-trønder uten bart og Mrs. Newgarden. Sistnevnte skulle for øvrig lage referat fra denne kampen, da hun var vår tilreisende denne lørdagen, men hun har ikke kommet tilbake enda. Ryktene i York-miljøet sier at hun og Lars-uten-bart-fra-Harestua, har hatt ett særdeles stygt trekantdrama med en av våre spillere. Det sies ikke hvem, men en strålende fornøyd Panther bare smiler for tiden. Så vi i Norwegian York Tarts tror at mannen med lagets lengste, utfører ting med vår utsendte Mrs. Newgarden og han derre mannen uten bart. ÆSJ! Vi gjenværende i Norwegian York Tarts går offisielt ut og sier at Mrs. Newgarden ikke får lønn for dette.
Etter ledermålet til Bristol City, så presset York på for en utligning. Men mangel på dyktighet og kreativitet sørget for at kampen ebbet ut med seier til slavehandelens verste lag. Da var FA-cupen over for denne gangen. Billy McEwan sa på intervjuet etter kampen at de skulle legge inn protest. Men den anklagete værguden dukket aldri opp igjen, så det ble vanskelig å bevise at kampen var fikset fra høyeste hold.

Man of the match: Emmanuel 20” Panther


Laget: Evans, Lloyd, Craddock, Goodliffe, Foster, Woolfy, Bishop, Panther, Bowey-boy, Farrell (Stamp), Donaldson.
 
lørdag, november 11, 2006
  Matchpreview: York City - Bristol City (FA Cup)
Det er ventet celebert besøk på KitKat Cresent i ettermiddag da storklubben Bristol City ankommer vår vakre by for å måle krefter med våre ikke fullt så vakre menn, for å si det mildt. Byen Bristol er den syvende største byen i England med så kalt City-status. Med sine ganske nøyaktig 400.000 innbyggere (550.000 med forstader inkludert) er det den desidert største byen i det som engelskmennene kaller South West Country. Byen er udedeliggjort gjennom Marillion sin klassiske låt "The Bridge Over Bristol Waters" eller noe sånt. Og broen over Bristol Kanalen som det synges om, er faktisk veldig vakker der den svinger seg spenstig over vannet med stilfulle og slanke stålstag. Det samme kan sies om kjente hengebroen Clifton Suspension Bridge som man finner et annet sted i Byen. Det er mange romantiske sjeler som har flotte barndomsminner etter å ha lekt "bro, bro brille" her. Ellers kan byen skryte av å ha vært sentrum for den britiske slaveindustrien på 17-og 18-hundretallet, en næring som kanskje ikke står like sterkt idag til Donaldsons og Panthers store lettelse.
Bristol har to profesjonelle fotballklubber. Lillebror i byen er Bristol Rovers som er et middelmådig lag i Division Two. Dagens motstander, Bristol City, er derimot mer suksessrik. Laget kjemper også denne sesongen helt i toppen i Division One. Klubben er sammen med Nottingham Forest den største klubben på dette nivået, men av en eller annen grunn sliter de med å ta steget opp en divisjon. Dette medfører at klubben har en vane for å sparke sine managere veldig ofte. Klubbens manager heter Gary Johnson har derfor en klar oppgave: Opprykk eller fyken. Også denne klubben blir kalt the Robins, eller raudstupene på norsk, akkurat som blant annet vår forrige motstander Altrincham. Hjemmebanen heter Ashton Gate og kan huse 21.500 tilskuere. Av dugenes spillere kan vi nevne West Ham- og Arsenal-ungutten David Noble, Ex Everton- og Jeovil-spiss Phil Jevons, en annen ex-Hammers ungutt David Partridge. Jevons er selvfølgelig toppscorer og står bokført med 7 mål. Av gamle storheter som har slitt ut sine fotballsko på shton Gate må vi bare nevne Ade Akinbiyi og ikke minst Shaun Goater. Idioten Andy Cole fikk sin første A-kamp her og gamle nostalgikere husker vel Norman Hunter. Faktisk har både Everton-manager David Moyes og England-manager Steve McClaren spilt for klubben.
York City holder pusten i håp om at Nathan Peat er tilbake på laget etter sin trøblete lårhane. Donaldson er i storslag og kan volde Bristol City-forsvaret problemer. En annen god nyhet er at McGurk nå er friskmeldt. Han blir meget viktig i dagens match. Men vi er redd for at oppgaven kan bli litt for drøy og at FA Cup eventyret tar slutt for våre gutter allerede i ettermiddag. Vi gjør imidlertid alt for å støtte laget vårt. Allerede på tirsdag la et tyvetalls Norwegian York Tarts ut på den årlige roturen over nordsjøen. Etter rapportene å dømme vil de sannsynligvis nå frem i tide til dagens dyst. Vi sier lykke til.

Vårt tips: York City v Bristol City 0-2.
 
søndag, november 05, 2006
  Kamprapport: York City vs Altrincham 1-0

York City innehar igjen en plass blant playoff-lagene etter dagens seier mot slum-laget Altrincham. Matchvinner foran 2726 tilskuere på KitKat ble nok en gang Clayton Donaldson, som nå står med 12 fulltreffere denne sesongen. Kampens eneste mål ble scoret rett etter sidebytte. Nathan Peat var heller ikke i dag involvert, da lårskaden hans foreløpig ikke har respondert på posen med frosne Wok-grønnsaker som fysioteraupten har sendt med ham hjem.

Goodlife beholdt plassen i midtforsvaret etter sin gode forestilling i forrige helgs cup-oppgjør, og hadde også idag god kontroll på motstanderns angripere. Forøvrig gjorde også Panther et god innhopp etter å entret banen midtveis i 2. omgang.

Man of the match: Clayton Donaldson

- Mrs. Newgarden
 
fredag, november 03, 2006
  Matchpreview: York City - Altrincham
Hvilken storklubb ligger 12 kilometer sørvest for byen Manchester i en ”borough” som heter Trafford? Selvfølgelig tenker jeg ikke på Manchester United men klubbens storebror og distriktets stolthet Altrincham. Forstaden Altrincham har ca 40.000 innbyggere og vi ser ikke bort i fra at samtlige går på eller riktigere sagt misbruker eller annen form for trygd. Fysj for et ekkelt nabolag. Fotballklubben Altrincham går under kallenavnet the Robins, eller raudstrupene som de kalles på godt norsk. Laget spiller sine kamper på Moss Lane som kan hus 6.150 trygdemisbrukere, for det er ingen bortesupportere som av egen fri vilje våger seg hit. Lagets manager heter Graham Heathcote eller Herr Varmestue som han også kalles. Han har ikke peiling på fotball men han har hjerterom for samfunnets utstøtte samt notoriske trygdesnyltere. Spillerstallen består stort sett av avskum hentet rundt i forstadens slum samt folk som har falt utenfor. Vi kan blant annen nevne Rod Thornley (broren til Ben). En dag er han spiss på Altrincham. Neste dag er han garderobehore på Old Trafford. Tenk å selge seg slik. Mer om hans utsvevende liv kan man lese her: http://en.wikipedia.org/wiki/Rod_Thornley

En annen utstøtt kar er den gamle Crewe-spissen Colin Little. Colin er som kjent et synonym med et mannlig kjønnsorgan. Han lever virkelig opp til navnet sitt. Å si at han er en populær mann hos damene er å ta veldig hardt i, eller riktigere sagt, rett og slett blodig løgn. Men han putter et mål i ny og ned og er vel derfor spilleren som York-forsvaret må passe best på. Raudstrupene ligger for øyeblikket trygt plassert på en 14.plass på tabellen, men de har fortsatt til gode å vinne en bortekamp. Det skjer nok heller ikke til søndag. Riktignok er Peat antagelig fortsatt skadet, noe som svekker laget voldsomt. Men inntredenen til Goodliffe i midtforsvaret har vært en positiv faktor. Bowey-Boy er også i kjempeslag om dagen og bør etter vår mening ta over kapteinsbindet – NÅ !
Vårt tips: York City v Altrincham 2- 1
 
torsdag, november 02, 2006
  York trakk Bristol City i 1. runde I FA-cupen

11.november er klart for storkamp på KitKat stadium. Selveste pønker-laget fra Bristol entrer vår hjemmebane. Bristol City som ligger i toppen av Divisjon 1, har store ambisjoner om å klare opprykk denne sesongen. Men det ser ut til at det vil bli en kort affære for dem i FA-cupen. York er som kjent ett meget sterkt hjemmelag i Cup sammenheng, noe selveste homsene fra Manchester Utd merket i 1995 da vi slakta dyrene med 3-0.
Det er for øvrig ventet stor pågang om billettende til kampen, og vi i Norwegian York Tarts starter salg av billetter fredag 10. november. Og da er det ikke ”førstemann til mølla” prinsippet, men ”de som betaler mest” –prinsippet som stikker av med VIP-billettene. Stortalentet og storscorer Enoch Showunmi fra Bristol City jublet høyt da trekningen var ett faktum. Han er som de fleste vet stebror til vår egen Emmanuel Panther. Og han ga inntrykk på pønker-lagets hjemmeside at han gledet seg til å ta knerten på sin slemme stebror
.
 
  Kamprapport: Newcastle Benfield Bay Plastics – York City 0-1
Det ble altså en knapp seier til York i det siste hinderet før cup’ens første ordinære runde. Seiermålet ble scoret av Clyton Donaldson fra ellevemeteren etter snaue ti minutters spill, for øvrig hans 11. mål for sesongen.
Rapportene fra Tyneside tyder på at Nathan Peats skade, og dermed forfall til kampen, var hovedårsak til at matchen ble såpass jevn. York åpnet kampen best, og hadde også god støtte fra tilreisende Minstermen på tribunen. Av kampens 971 solgte billetter var faktisk 406 solgt til York-supportere. Under hele kampen kunne man høre latterliggjøring av hjemmelaget og deres supportere. Denne gangen hadde man skrevet om Aqua-hiten ”Barbie Girl, og strofen ”Life in plastic – not fantastic” nærmest gjallet både upon og below Tyne.
Det stod 0-1 til pause, og etter hvilen ble plastikk-laget farligere, og det var nære på baklengsmål ved flere dødball-situasjoner. Samme, gamle leksa, altså.
Uansett: York stod i mot presset, og avansement til 1.runde ble fortjent sikret. Wembley, here we come!
Man of the match: Jason Goodlife

- Mrs. Newgarden
 

Norwegian York Tarts ... in celebration of every temptation in the City of York!

Current members: 49

Contact info: e-mail

Archive
mai 2006 / juni 2006 / juli 2006 / august 2006 / september 2006 / oktober 2006 / november 2006 / januar 2007 /


Powered by Blogger