Hmm… smak litt på navnet “Newcastle Benfield Bay Plastics”. Hva slags navn er dette å sette på en fotballklubb, spør du kanskje. Joda, laget som York møter i morgendagens kvalikk-kamp til FA Cup’ens første runde er sponset av plast-produsenten ”Bay Plastics” som i likhet med fotball-klubben holder til på Tyneside. Klubben må ikke forveksles med bedriftslaget "Gay Plastics" hvor Bowey fikk kjørt seg i sine ungdomsår. Hvorvidt fabrikk-lokalet er ”upon Tyne” eller ”below Tyne” gidder jeg ikke sjekke nærmere.
Buss på buss med York supportere hadde ankommet Staffordshire for å se våre gutter reise kjerringa denne dystre lørdagen. Etter skuffende resultater den siste tiden så var det på tide å støtte laget og gi dem selvtilliten tilbake. Den store overraskelsen i laguttaket var at både Stamp og Goodliffe spilte fra start. De hadde kun gjennomført en trening sammen med laget. Pluss vinkvelden hos Bowey-Boy. Høstens store formspiller Peat var nok engang i startoppstillingen. Kampen startet i ett ufatterlig tregt tempo. Begge lag var ribbet av selvtillit, og folk vurderte å forlate kampen før det var spilt 5 minutter. Så ut ifra intet, eller fra Panther, som har vært horribel den siste tiden, klarte han på merkelig vis å spille igjennom Donaldson. Donald Duckson gjorde ingen feil alene med en utsultet Ghent i Tamworth-målet. 1-0. Etter 10 minutters spill. Den utsultede keeper Ghent hadde nok andre ting i minnet når Donaldson kom mot ham. Kanskje var det at Ramadan nærmet seg slutten. Endelig kunne han spise på dagtid igjen. Eller kanskje han rett og slett tenkte koffert? Tamworth- spillerne våknet brått og begynte faktisk å trille ball seg imellom. Fremdriften var ikke akkurat noe å skryte av, men kvarteret etter scoringen av Donaldson kom de seg faktisk over på motsatt banehalvdel. Og 1-1. Tidenes lengste angrep var ett faktum. De hadde ballen i ett kvarter utenom å miste den. Endelig lykktes taktikken til Mark Cooper. Han er en veldig ball-i-beina-orientert manager, og han jublet mest av alle. York med en meget opplagt Bowey-Boy på midtbanen tok tvert over styringen igjen. Og høyt press fører ofte til mål imot, men denne gangen gjorde det ikke det. En corner av Bowey-Boy ble klarert av en ellers skuffende Tom Kemp. På returen kom Peat i 120, og klinka til med slegga. Ballen hadde retning krysset og årets mål nærmet seg faktum. Men den sultende keeperen i målet fikk kastet seg i ett løvesprang av de sjeldne. Men ballen gikk i tverrlegger. Så nære………men ballen havnet hos Donaldson, som enkelt kunne trille inn 2-1. Til ellevill jubel for de fremmøtte supporterne fra York. Pausen kom, og i 2. omgang skjedde det noe sprøtt. En muslim i heliumsrus kastet klærne og løp naken over banen. Han løp som en galning rundt banen med en harding. På baken hadde han tusjet ”I am gay, and I am proud of it”. Farrell så rødt, mens Bowey-boy var skuffet over mannens utstyr. En formsterk Peat ville ikke la seg provosere, men til slutt måtte han bare. Han tok løpefart og kastet seg opp i lufta med begge beina, og traff muslimen med strake føtter midt i brystkassen. En fantastisk takling som muligens ville gitt rødt kort om det hadde skjedd i en kamp. Kampen kom i gang igjen, og York ble presset bakover. Nok en gang sviktet midtbanen kollektivt, og resulterte mye jobb for forsvaret. Men en meget opplagt Goodliffe stoppet det meste Tamworth hadde å by på. Men med Loyd i forsvarsrekken så måtte jo det solide forsvarsspillet engang ta slutt. Han ble regelrett utspilt da Matthew Williams dro tunnel på ham og enkelt skrudde inn sitt andre for dagen. Vakker scoring av stortalentet Williams, som for øvrig er stebror til Robin.
Etter to tap mot to av ligaens bunnlag skal våre spillere reise kjerringa mot nok et bunnlag, borte mot Tamworth. Tamworth er en historisk by sør i Staffordshire og kan dermed kalles en såkalt midlandsklubb. Byen er historisk fordi den under Saxerne var hovedstad i Mercia som dengang var den største av datidens 'counties'. Birmingham som ligger et par mil sør for Tamwotrh, var en miniatyr i forhold. Byens plassering i krysset mellom elvene Tam og Anker, var perfekt for datidens handel og industri. Kong Offa var Mercia's overhode og mektige beskytter, og han bygde et festningsverk rundt bye for å beskytte den mot innvasjon utenfra. I dag er byen en lite ubetydlig flekk på kartet med sine drøye 75.ooo innbyggere. Byens fotballag er også en liten ubetydelig flekk i engelsk fotballhistorie. Klubben blir kalt The Lambs, og de spiller sine kamper på arenaen med det passende navnet the Lamb Ground. Banen er tar kun drøye 4.000 tilskuere men er faktisk ganske sjarmerende. Det kan vi ikke si om klubbens manager, Mark Cooper. Han er nemlig sønn av den gamle Leeds-legenden Terry Cooper. Og vi ekte YorkTarts kan ikke fordra gamle Leeds-spillere og heller ikke deres avkom. En ekte Son of a bitch med andre ord. Av spillere kan vi nevne udugelige Greame Law som tidligere spilte for York City og Simon Weaver som også har en fortid hos oss. To latterlige forsvarsspillere dette. Lagets mest kjente spiller er Paul Devlin som blant annet spilte for Birmingham og the Blades samt Alan Neilson som hadde et mislykket opphold i Premier League med både Newcastle, Southampton og Fulham. Ikke mye å bli skremt av dette manskapet the Lambs. Vi tippet før sesongen Tamworth på en 19.plass. For øyeblikket ligger de 1 plass etter skjemaet, altså på en 20.plass. Da er det bare å håpe at Peat og gutta reiser kjerringa og regelrett rævkjører saueflokken. Bowey-boy har den siste uka trent på "støveltrikset" så det blir nok mange såre ulldotter i morgen kveld.
York City har signert låneavtaler med to nye spillere, begger fra sosseklubben Stevenage Borough. Spillerne det er snakk om er forsvarsspilleren Jason Goodliffe som signerer for 1 måned og angrepsspilleren Darryn Stamp som kommer til å signere for 3 måneder. Dette setter igjen fart på ryktene om at Donaldson allerede har bestemt seg for å gå til Leeds United etter julehøytiden. 

1237 tilskuere hadde funnet veien til Clarence Park denne sorgfulle lørdagen. Bortelaget hadde med seg to grisefulle busser, bokstavelig talt, med York supportere. Norwegian York Tarts hadde faktisk 2 utsendinger på denne kampen. De måtte riktignok sitte blant hjemmelagets supportere. Men dette gikk stort sett bra, og Jan Simonsen har stiftet mange nye bekjentskap med ”saints-supportere”.
St. Albans City Football Club er nesten å regne som en London-klubb, da byen St Albans er lokalisert kun 35 kilometer fra London sentrum. Byen har drøyt 80 tusen innbyggere, hvorav cirka en femtedel er dagpendlere til hovedstaden.
Våre kjære Minstermen kom raskt ned på jorda igjen etter flere fine resultater med et hjemmetap mot universitets-sossene fra Cambridge. York tok ledelsen i det 21. minutt da Donaldson fintet ut motstanderforsvaret med et lite ”kvekk-kvekk” og headet ballen kontrollert i målet fra rundt straffemerket. Peat beholdt venstreback-plassen etter ha gjennomført flere kamper til bare litt under middels, og også i kveld imponerte han søstra si, Nathalie Peat, som stilte ringside med egen ”U Can’t Stand The Peat”-banner. Om den var myntet på motstandernes fans eller hjemmelagets manager er foreløpig usikkert. Uansett: 1. omgang ebbet ut med en knapp 1-0-ledelse til York, til tross for en klar dominans i både ballinnehav og sjanser.
The Mighty Minstermen får ikke hvile lenge på laurbærene. Allerede i kveld kommer Cambridge United på besøk til Kitkat. Det er usikkert om hjemmelaget kommer til å spille med sorte sørgearmbånd av respekt til vår kjære formann som dessverre må sitte hjemme å drite. Cambridge United er storebrorklubben til Cambridge City som kjemper i toppen i divisjonen under. Byen Cambridge er arkitektonisk vakker med sine flott universitetsbygninger og elven Cam som slynger seg gjennom byen. Byen blir ofte sammenlignet med Oxford, men vi York Tarts synes byen faktisk er mye flottere. Innbyggertallet var i fjor 124.000, og bybildet preges av alle studentene. Fotballklubben blir kalt the U’s og spiller sine kamper på obskure Abbey Stadium. Stadionet tar 9.617 tilskuere og ligner mest på et blikkskur. Laget ledes av den gamle West Ham-legenden Jimmy Quinn. Manageren hadde i fjor ett opphold her i Norge som hovedtrener for selveste Egersund med stor suksess, men savnet av ekte pubkultur og kidney-pie ble for stort, slik at han fyttet tilbake til England i sommer. Han tok over et Cambridge-lag helt uten store profiler for snaue tre uker siden. Det profilløse laget står nå med 7 poeng på de fire siste kampene sine. Vi tviler også sterkt på om de er gode nok til å få med seg noe fra KitKat. Alt annet enn en solid hjemmeseier vil være skuffende. McGurk er friskmeldt og tar sannsynligvis Parslow sin plass. James Dudgeon er imidlertid fortsatt hjemmeliggende med virus, dog ikke like dritasjuk som vår kjære formann. Vi tror Donaldson igjen er på hugget og tegner seg i målprotokollen.
Her kommer det snart et matchreferat så snart formannen i klubben vår blir ferdig på dass. Han sliter med en vanvittig lei diaré og har flere ganger de siste par dagene gått tom for dasspapir der han sitter på sitt illeluktende baderom. Heldigvis husket han mobiltelefonen, men etter å ha tørket seg med den flere ganger er den ikke lenger noe tess. Han har nå gått i gang med å rive ned våtromstapeten ned fra veggene, men hans såre bak reagerer kraftig mot det asbestholdige tapetlimet som er benyttet. Bølerskrenten Boliglag melder om store lekkasjer på kloakknettet som følge av lokal overbelastning fra formannens leilighet.
Det er duket for en ny flomlyskamp på KitKat Cresent når play off-rivalen Aldershot tar turen opp til York i kveld. Byen Aldershot er lokalisert i sør-England, midt mellom London og Southampton i grevskapet Hampshire. Selv om byen er liten (34.000 innbyggere), spiller den likevel en stor strategisk rolle for Storbritannia. På midten av 1800-tallet ble det nemlig opprettet en permanent militær base her, noe som også førte til byens vekst. Militærbasen i byen er også den dag i dag en av øyrikets viktigste. Man kan derfor regne med at 50% av befolkningen er våpenfikserte krigsopphissere. Det sies at George Bush er stor fan av byens fotballklubb. Fotballklubben Aldershot FC ble opprinnelig stiftet i 1926 (altså 4 år etter the Mighty Minstermen) og spilte i tredje og fjerde divisjon helt til klubben ble nedlagt i 1992. Opp av asken (eller ilden hvis man studerer klubbens emblem) steg en ”ny” klubb med navnet Aldershot Town, og de har nå startet klatringen tilbake opp ligasystemet. Etter 4 opprykk på 11 år befinner de seg nå i National Conference League som de også har gjort de tre foregående sesongene. Lagets kallenavn er the Shots noe som selvfølgelig har noe med klubbens navn å gjøre. Laget spiller sine kamper på Recreation Ground so har en kapasitet til å huse 7.500 tilskuere. Klubbens manager ble ansatt i 2002 og heter Terry Brown er vel ikke akkurat et av verdens største managernavn. Et par profiler er likevel i klubben. Den tidligere Wimbledon-helten Marcus Gayle kom fra Brentford før denne sesongen og har tegnet seg på scoringslisten 4 ganger så langt. Ukjente John Grant er imidlertid toppscorer med 6 mål. Darren Barnard som blant annet har spilt for Chelsea og Barnsley, er en annen gammel kjenning. Aldershot ligger i dag på en 6.plass på tabellen, altså plassen bak oss. Norwegian York Tarts tippet før sesongen Aldershot på en 7.plass og at de ville være en av våre hovedkonkurrenter til en play off plassering, så nok en gang viser vi faglig styrke. Vi tror at McEwan forandrer formasjonen tilbake til 4-4-2 i denne kampen. Og han er neppe så dum at han benker Peat igjen for som de sier over dammen: ”Don’t bite the Peat that feeds you”. Vi tror imidlertid dette fort kan bli en jevn og målrik affære mellom to jevne lag.
York City har signet Luke Foster på lån fra Lincoln City. Han har i utgangspunktet signet for 1 måned. 21-åringen rager nesten 1,90 på strømpelessen og er i utgangspunktet midtstopper, men han er allsidig og kan benyttes på flere plasser. Foster er et resultat av undomssatsingen til Sheffield Wednesday, men han fikk aldri førstelagsfotball for uglene. I stedet ble han lånt ut til vår rival Scarborough hvor han fikk 4 kamper. I fjor sommer gikk han gratis til Lincoln City. Foster har ikke spilt noen kamper for Red Imps denne sesongen, men fikk 17 kamper i fjor. Så gjenstår det å se om han klarer å overbevise McEwan om han er en kar å satse på. Han er i alle fall spilleberettiget allerede i morgen mot Aldershot. Vi i Norwegian York Tarts tror denne spilleren kan være en grei back-up til Dudgeon og støtter låneavtalen så lenge den ikke påvirker Peat's posisjon i laget.
1.021 tilskuere hadde funnet veien til Victoria Stadium i går kveld. Av disse var anslagsvis 300 kommet for å heie fram 3 poeng til the Mighty Minstermen. Værgudene hadde det morsomt på spillernes og publikums bekostning denne kvelden, der de overøste hele distriktet med regn og ubruksvær. Urlaget Nortwhich Victoria entret banen i sin lekre Nike-kolleksjon bestående av grønn/hvit-stripete drakter. Hadde det ikke vært for at man allerede ved første øyekast hadde sett at de manglet fullstendig kroppsbeherskelse alle mann, kunne man lett gått i fellen for å tro at det var Celtic eller Yeovil som var motstander denne kvelden. Ironien var dermed fullkommen når sponsornavnet SMOOTH var trykket over magepartiet med store bokstaver. York City stilte i sin vanlige kolleksjon og spesielt Peat så flott ut for anledningen. Han hadde gnidd inn ekstra med voks i håret for at frisyren skulle holde i 90 minutter i griseværet. Kampen begynte med en kjempesjanse for homofoben Farrell allerede etter 2 minutter, men lobben hans ble litt for høy. Deretter hadde the Vics eller the Greens eller the trickies (så ironisk) eller hva faen du liker å kale dem, et par meget store muligheter, men vår eminente keeper Evans vartet opp med redninger som man sjelden ser på dette nivået. Spillemessig var like vel York det klart beste laget så langt. Så i det 32.minutt kommer Woolfy-lad rundt på høyrekanten. Hans presise innlegg blir møtt av pannebrasken til Donaldson og det står 1-0 til City. Målet førte til et massivt press fra hjemmelaget og kun en glimrende Evans hindret en utligning før pause. Hjemmelaget fortsatte å presse innledningsvis etter hvilen og i det 51.minutt skjer det fatale. Evans fomler ballen ikke bare en gang, men to ganger etter et ufarlig frispark, slik at den eller så talentløse Keiran Charnock kunne hælsparke inn utligningen i det tomme målet. Herfra og inn styrte City kampen, men ballen ville bare ikke inn. Sjanse på sjanse ble skapt og Donaldson headet blant annet i tverrliggeren. Akkurat i det fjerdedommeren holder opp skiltet som viser 3 tilleggsminutter får York et frispark fra 20 meter. Undertegnede får en rar følelse av Déjà Vu. Vi husker jo godt hva som hendte i sluttminuttene hjemme mot Burton Albion for en drøy måned siden. Og som de sier i Yorkshire: As long as there is Peat, there is hope. Peat ruslet langsomt fram til ballen som hadde lå seg I en liten vanndam rett uten for sekstenmeteren til hjemmelaget. Han løftet ballen forsiktig opp og bar den følsomt bort til det stedet som dommeren anviste. Han la den rolig ned og rygget seks, sju nervøse skritt mens han tenkte: ”I wonder how my hair looks right now after all this wet weather. Did I use enough of my wax?” Han så seg omkring. Han fikk øye på en sau som stod og beitet i skråningen bak den ene tribunen. Så fikk han øye på ballen igjen. Den bare lå der og ventet. Peat tok sats og fyrte av. Ikke hardt. Ikke rent heller. Men ballen fikk en merkelig skru. Med- og motspillere måpte. Dette hadde de ikke sett før. Northwich sin keeper klødde seg i hodet. Hvilken side skulle han slenge seg til? Ubesluttsomheten ble avgjørende, for mens keeperen tenkte snek ballen seg inn i hans høyre hjørne. Historien hadde gjentatt seg. Peat hadde nok en gang blitt matchvinner på overtid.
Våre helter I rødt og hvitt får ikke mange dagene på å slikke sårene etter tapet mot serielederen. Allerede i kveld venter en ny tøff bortekamp. Denne gangen er det Northwich Victoria som er motstander. Northwich Victoria er en urgammel stolt klubb som ble stiftet så langt tilbake som i år 1874, det vil si at klubben er nøyaktig 100 år eldre enn undertegnede. Klubben spiller sine kamper i den knøttlille landsbyen Wincham et par engelske mil øst for byen Northwich. Denne byen midt mellom Chester og Manchester har ca 50.000 innbyggere og er mest kjent for sin saltproduksjon. Fotballklubben går under kallenavnene the Vicks, the Greens og the Trickies. Herregud, det kan da ikke være så vanskelig å bestemme seg for ett kallenavn? Laget spiller i dag på idylliske Victoria Stadium som har en kapasitet på 4.813 tilskuere, men det er sjeldent fullt for å si det forsiktig. Det er nemlig sjeldent de drar over 1.000 tilskuere. Så det er fullt mulig at halvparten av tilskuerne i morra heier på the Mighty Minstermen. Lagets manager er ledet av en skrulling med det rare navnet Steve Burr (norsk oversettelse: Skjegge-Steve) som vi ikke veit en dritt om. Men han ledet i allefall laget sitt tilbake til National Conference League etter opprykket i fjor. The Vics som spiller i Celtic-lignende drakter her heller ikke mange fargeklatter på banen. Lagets nummer 10, Paul Brayson, en mislykket 28-åring fra Newcastle, er lagets toppscorer med 4 fulltreffere. Vi tror McEwans foretar noen endringer på laget fra sist kamp. Woolfy kommer garantert inn for McMahon på kanten. Dessuten er det et folkekrav, i alle fall fra oss nesten 50 medlemmer i Skandenavia, at Nathan Peat får igjen venstrebackplassen sin. Ok, han har sine klare mangler som fotballspiller. Blant annet teknikk, spilleforståelse og talent. Men han er en jævel på hoftegrep og han er så å si alltid velstelt på banen. Dette handler om å bruke ham på riktig måte – spille på hans styrker. Ellers blir det litt som det gamle engelske ordtaket: You cannot make a great footballer out of a Peat's ear. Vi tror at the Mighty Minstermen reiser kjerringa i kveld, Peatless or not, og tar med seg tre velfortjente poeng hjem.
Hele 6602 tilskuere hadde tatt turen til Kassam Stadion denne dagen for å se topplaget Oxford mot våre gutter. Ikke før bussene hadde ankommet stadion, så var det tendenser til bråk mellom supporterne. Denne videreutviklet seg til slåsskamper og voldelige opptredener disse imellom. Politiet var raskt på plass og fikk arrestert ett tyvetall med York-supportere. Vi i York-Tarts tar sterk avstand fra dette, og beklager at noen av våre egne var med i denne kampen. Vi vil innføre bøter for våre supportere som opptrer slik. Og Ari Behn og Jan Simonsen kan vente seg kraftige represalier fra styret.
Norwegian York Tarts ... in celebration of every temptation in the City of York!